Long time, no see...

Smil til livet, og livet smiler tilbake...eller noe i den duren. Sommerferien hittil har absolutt svart til forventningene, selv om været her i Trondheim kanskje ikke er noe å rope hurra for. Men det har jeg egentlig ikke lagt så mye merke til, ettersom jeg nettopp har kommet hjem fra en fantastisk uke i Tyrkia sammen med mine kjære klassekamerater. De er en super gjeng å feriere med, og det har vært liv fra morgen til kveld. God mat og (myyye) drikke! Litt dipsomanitendenser kan man vel si, men slikt hører ferie til:) Bildet nedenfor er tatt fra en båt vi leide, helt for oss selv, og man kan skimte Kleopatra-stranda vår langt i det fjerne.





Noen utvalgte bilder fra turen, ettersom ikke alle egner seg for allmenn beskuelse;) Det var uansett en kjempetur, og det er synd at det ikke er lenge igjen før vi er ferdigutdannede psykologer, og spredd for alle vinder.

Min kjære samboer har nå gått hen og blitt hele 26 år gammel, og det måtte jo feires. En bedre middag på Viva Italia, fruktsalat hjemme, og Per Magnus sa seg fornøyd med dagen. Det eneste minuset for ham er at antallet pakker minsker med alderen, men litt innbringende er bursdagsfeiring fortsatt.

Bursdagsgliset ikledd en sjarmerende T-skjorte for anledningen.

Ellers er alt bare fryd og gammen. I kveld er det håndballkamp i Spektrum, som jeg forhåpentligvis skal se live. Helga byr på jobbing, og litt festing om jeg er heldig. Can't wait...