Endelig var kvelden kommet hvor Gåte skulle gjenoppstå. Med billetten trygt plassert i hånda, en vinflaske innabords og sangstemmen polert var jeg (og resten av vorset) klare for å innta teltet i Dødens dal. Forventningene var høye, og jeg kan gledelig rapportere at jeg slettes ikke ble skuffet. Gunnhild synger som en engel, og Sveinung og gitaristen (særlig) er gærne. Ikke hver dag jeg ser en blond fyr klatre oppover lysriggen for å hamre løs på gitaren fra toppen av en av høytalerne. Stemningen var rett og slett magisk. Særlig da Gunnhild på slutten fikk hele teltet til å holde pusten da hun sang fra scenekanten uten mikrofon, vakkert! Hele konserten var et eventyr, bare synd det måtte ta slutt...
'Til deg'
Du gledde meg så mykje,
Eg kan'kje gleda deg.
Det beste som eg hadde,
Var alt for smått for deg.
Men denne vesle knoppen av mitt eige rosentre,
Den skal du ha til minne om somaren og meg.
God stemning i teltet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar