Ja, jeg er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink!

Nå har kroppen endelig begynt å få tilbake normal temperatur etter gårsdagens arbeidsøkt i Granåsen (av alle steder). Jeg hadde aldri i livet trodd at jeg noen gang skulle komme til å befinne meg i selve unnarennet av en hoppbakke, men det kan jeg nå altså krysse av på lista over 'Ting jeg har gjort'. Det var en merksnodig opplevelse å balansere rundt (eller åle seg rundt er vel kanskje en mer korrekt beskrivelse) på tynne planker i en stupbratt bakke, slik at jeg kunne få utløp for den frustrasjonen som hadde samlet seg opp igjennom dagen ved å hamre løs på spiker etter spiker (for det er ikke en liten dugnadsjobb det er snakk om...). Jeg er skikkelig stolt av meg selv for at jeg turte dette på tross av en ulmende høydeskrekk, og synes jeg (og de andre jentene) var skikkelig flinke:) Og når hopprennene tar til i Granåsen til vinteren vil det nok være litt gøy å tenke tilbake på at man faktisk har vært med på å gjøre dem mulig.
Det jeg har lært av denne opplevelsen er at innendørs aktivitet (og jobbing) passer meg myyye bedre enn å hutre og fryse ute i snø og vind dag etter dag.

De bittebittesmå prikkene langt oppe i bakken der er oss - tøffe jenter!!